På fire hjul langs Rallarvegen

Klar for en real utfordring? Rallarvegen med barn er både utfordrende og givende. Inntrykkene står i kø, sammen med såre muskler og bein.

Slik så veien ut mye av veien. Ikke bare bare å sykle på for hverken liten eller stor

Denne turen har jeg drømt om i mange år. Helt siden jeg var hos en spåkone faktisk! Tenke seg til at noe sånt skulle påvirke sommerferien med sønnen min. Før jeg ble gift (!) sendte venninnene mine meg til en spåkone i utdrikningslaget mitt. Hun fortalte så fint om fremtiden der hun så min familie syklende i fjellet. Nå ble det uten en prins på sin hvite sykkel, men meg og min 7 år gamle sønn.

Sommerferien ble litt lappet sammen, men planleggingen skal det ikke stå på. Uka før hadde Ann Magrit og jeg vært på padletur i Nærøyfjorden, så bilen stod igjen på Myrdal, slik at vi kun tok toget 1 vei.

Jeg ante imidlertid ikke hva jeg gikk til og googlet så godt jeg kunne. Det er overraskende vanskelig å finne god informasjon om denne ruten syntes jeg. På diverse forum og infosider kunne jeg lese at barn fra 7-12 år kunne mestre turen, men at den såklart var krevende for barn. Ettersom vi har en follow-me som gjør at jeg kan hekte sykkelen til kidden bak min, tenkte jeg at vi fint skulle klare dette sammen. Det som stresset meg mest var faktisk å sykle med all bagasje og han hektet til meg ned til sentrum for å rekke toget fra Oslo S kl 08. Aldri før har jeg tatt tog med sykkel og brukte endel energi på å stresse med logistikken rundt om jeg ville finne sykkelvogna fort nok, få tatt bagasjen av sykkelen ogkomme oss i vogna i tide før toget gikk. Som vanlig stresset jeg unødvendig, da dette gikk veldig fint og personalet til NSB hjalp til med å løfte syklene våre på plass i toget.

Det blir endel bagasje selv med planlagt overnatting på DNT sine hytter

Så var vi på vei da. Til Finse. Jeg hadde booket første natta på Finsehytta, da jeg var usikker på hvor slitne vi ville bli av reisen. Men siden vi kom frem så tidlig kunne vi fint tatt første etappen allerede første dagen. Det ble noen timer med Yatzy og Svarte-Per mens vi ventet på rommet vårt. Det var mange "firsts" på denne turen, da jeg heller aldri har overnattet på DNT sine hytter før. Betjeningen var hyggelige og maten kjempegod (selv barna likte raspeball, en gammel favoritt for meg). Men jeg må innrømme at jeg ikke er helt komfortabel med å dele bord med mange skravleglade turfolk. I slike settinger kjenner jeg det krever mye av meg å hoppe inn i samtalene som foregår.

Dag 2 var vi mer enn klare for å komme i gang. Jeg hadde jo lest meg opp på at veien var som i gamledager med grove stein, lite sikring og noen bratte heng på sidene. Men den var hakket verre enn jeg trodde. Noen strekker var gode og vi syklet i vei. Andre strekker trillet vi for det meste. Man blir ganske støl og sliten av å balansere sykkel full utstyr, mat og en ekstra sykkel med en 7 åring bakpå!

Midt på fjellet hadde vi en vaffelpause ved Fagernut. Jeg dobbeltsjekket bookingen jeg hadde gjort på den ubetjente hytta på Hallingskeid. Da oppdaget jeg at jeg hadde bommet og booket en måned for tidlig!!! Shit, det fristet ikke veldig å havne på et delt rom med mange andre når man ankommer med barn. Det krever liksom litt ekstra tilrettelegging. Vi tok et lite familieråd over vaffelen og ble enige om at vi syklet til toget for å ta det en stasjon. Utfordringen var at dette også var et mye lenger stykke enn jeg hadde trodd. Heldigvis var 7 åringen i supert humør og veldig villig til å strekke seg litt lenger enn planen.

Fantorangen nøt utsykten fra styret på sykkelen

Dermed hoppet vi på toget til Hallingsskeid. Denne gangen stresset jeg litt mindre med å skulle komme oss på toget, da vi var de eneste på stasjonen og hadde god tid til å ta av bagasjen av sykkelen. Og igjen var personalet på NSB fantastiske. De var varslet om at jeg hadde booket billett et par timer tidligere og var klare til å hjelpe oss ombord. Vi hoppet av igjen på Myrdal, der vi trillet syklene ned de kjente 21 Myrdalssvingene til den ventende bilen. Luksus!

Turen ble altså kortere enn planlagt, men vi var begge godt fornøyd. Selv om alt gikk bra, var det nok igjen viktig å kunne være litt fleksibel, korte ned turen når vi fikk nok og sjekke inn på hotell den siste natta. Min anbefaling er nok at 7 åringer er litt små for turen og at det krever ganske mye av foreldrene.

Og - hvis jeg høres ut som en superkvinne som dro på all denne vekta langs diverse terreng, så kan du tenke om igjen. Jeg brukte såklart el-sykkelen min <3

Rimelig pakket bil på vei hjem fra Flåm, der vi hadde oppbevart kajakkene etter forrige tur